På scenen i Arendal denne uken står en gründer som har sett det meste: dotcom-smellen, vekst til over 2000 ansatte i 26 land, og en børsnotering i 2020 der aksjekursen falt 80 prosent rett etter at lock-up-perioden gikk ut.
Historien hans handler ikke bare om medgang, men om hvor sårbart norsk gründerskap er for kapitalmangel og skatteregler som slår hardt ut nettopp når et selskap vokser raskt. Han synes det er trist, men sant.
– I Noteless, et norsk AI-selskap innenfor helse, der jeg er styreleder, har vi vurdert å legge emisjonene til januar. Ikke fordi det er riktig timing for selskapet, men for å unngå at risiko-kapital som står på kontoen ved årsskiftet skal utløse en uhåndterlig personlig formutskatt for gründerne, forteller Jens-Petter Glittenberg.
Så dramatiske er forskjellene at jeg som styreleder i flere gründerselskaper flere ganger de siste årene har sittet med gründerne og bedt dem vurdere å flytte til Sverige.
Jens-Petter Glittenberg
Da Nordic Innovation nylig rangerte de nordiske landene på innovasjonskraft, endte Norge på en femteplass – bak Sverige, Danmark og Finland. Men det er ikke mangel på ideer som trekker ned. Norske gründere henter patenter, priser og internasjonal oppmerksomhet på løpende bånd. Det som mangler, er den norske kapitalen som skal ta dem fra idé til internasjonal vekstbedrift.
En rapport lagt fram av Connect Vest denne uken, viser at Norge kun henter rundt 8 prosent av den nordiske innovasjonskapitalen, mens Sverige alene sitter igjen med over halvparten.
Glittenberg bruker også det svenske AI-selskapet Lovable som eksempel. På under tre år har det blitt et av Europas mest verdifulle oppstartsselskaper.
– Dersom et tilsvarende selskap hadde vært norsk og en av grunnleggerne solgte seg ut, kunne den teoretiske exitskatten endt på rundt 18 milliarder kroner.
Han tror ikke Lovable kunne hatt samme vektshistorie i Norge.
Dette illustrerer noe rapporten fra Connect Vest også dokumenterer i detalj: en gründer som henter inn 100 millioner kroner i en emisjon, men fortsatt eier 80 prosent av et selskap i underskudd, kan likevel ende opp med å skylde nærmere 600.000 kroner i formuesskatt – penger vedkommende ofte ikke har, fordi de ligger bundet i selskapet.
Morten Ansteensen i Lace Lithography møter også fort glasstaket mange kjenner seg igjen i. Det bergenske selskapet stiftet av nanofysikk-professor Bodil Holst har rundt 70 ansatte og utvikler print-teknologi for databrikker. De ble tidlig støttet av en Tesla- og SpaceX-investor og med kapital fra internasjonale aktører som Atomico og Microsoft, i tillegg til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og god dialog med Teknologioverføringskontoret i Bergen.
Det er litt ironisk at vi bruker så mye penger på å investere i grunnforskning som blir til teknologiselskaper som kommer til å selge, som må flytte til utlandet fordi Norge i dag ikke har grunnmuren å bygge ferdige selskaper som leies på. Denne grunnmuren vi har satt opp, fungerer i øyeblikket som en rullebane for oss.
Morten Ansteensen, Lace Litography
Selskapet, som springer ut av grunnforskning ved Universitetet i Bergen, vil skalere med 150 mennesker på kort sikt, men er usikre på om det går.
– For hver verdensledene forsker vi ansetter, ansetter vi på et vis 2,1 person. Vedkommende har gjerne med seg en partner, og jeg har fremdeles til gode å få partnerne deres ut i jobb her, påpeker Ansteensen.
Mobilitet og belønning stopper opp fordi skatt på opsjoner og manglende attraktive rammevilkår gjør Norge mindre konkurransedyktig enn Sverige, Storbritannia eller USA.
Mens svenske investorer henter hjem gevinstene, flytter norske vekstselskaper stadig oftere kapitalen sin utenlands.
Det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen e-postadressen din
Når du registrerer deg hos oss, godtar du våre