Etablering i Norge: feller og regelverk du må vite om

Det var hovedbudskapet da Bergen Næringsråd og Aider Legal inviterte til frokostmøtet «Doing Business in Norway» i Bergen denne uken. Møtet var særlig rettet mot utenlandske selskaper som skal inn på det norske markedet, og internasjonale arbeidstakere som bor og arbeider i Norge.

– Det er enklere enn det høres ut, men du må vite om fallgruvene, planlegge hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge, forteller advokat og partner Synnøve Sørdal i Aider Legal.

Større investeringer innen datasentre, forsvarsindustri og tekniske nisjer lokker stadig flere internasjonale aktører til det norske markedet nå.

– Vi trenger arbeidskraft og ekspertise fra utlandet. Dette gir ikke bare gode muligheter for internasjonale partnerskap, men det er også noe vi i Norge er avhengige av, sier Sørdal som har jobbet 18 år som advokat på feltet, tre av dem i Skatteetaten.

Tidslinjen er det viktigste

Det første hun ber kundene lage, er en tidslinje over hva som må være på plass, og når.

– Du kommer ikke inn på byggeplassen fordi arbeiderne ikke har fått arbeidstillatelse i tide, eller fordi elektrogodkjenningen mangler. Man glemmer at saksbehandlingen kan ta mange måneder, sier hun.

Hvor folkene kommer fra, avgjør mye. Arbeidstakere fra EØS kan i praksis komme i dag og begynne i morgen. Kommer de fra Storbritannia, USA, India eller Korea, trenger de som hovedregel oppholdstillatelse for arbeid. Det finnes noen unntak, for eksempel regelen for tekniske eksperter på korte oppdrag.

Dette gjelder like mye for norske arbeidsgivere som for utenlandske selskaper. På datasentre kommer i tillegg krav om autorisasjon for elektroarbeid, både for den enkelte montøren og for foretaket som har ansvaret.

– Da snakker vi mange måneder, sier Sørdal. Dette gir forsinkelser, ekstra kostnader og risiko for hele oppdragskjeden, ikke bare for leverandøren som gjorde feilen.

NUF eller AS?